En påminnelse, for gjennom at vi får ting til å skje, så drypper det jo automatisk på oss også. Det gjelder å se etter gull i regnet.
Siste
A thought
Heisekran
Hva gjør du, når hverdagen tynger deg ned, når novembermørket varer ut i desember?
Hva løfter deg opp, hva er lyset i det grå?
En heisekran kanskje? Eller en luftballong, med glade farger som langsomt stiger til værs, og svever over bakken?
En ny taklampe, med lys som sprer seg i stua?
Barnelatter er jo opplagt, men hva med fargestifter?
Mormor sier at det er farger i gråtoner, musikk i stillhet.
Så nøkkelen kan være å se, med åpne øyne, etter lyset og fargene?
Kystlandskap
I dag har jeg vært på øyhopping, på Vigra, Valderøya, Godøya og Giske. Fine eksempler på Norges fantastiske kyst – med fjell, bårer fra storhavet, bruer, fyr.
Beklager uskarpe bilder, det er ikke landskapet sin skyld, men fotografen som gikk rundt med bare mobilkamera første dagen..
Alnes
Utsikt mot Lepsøya
Strandtur
Utsikt
Steinstrand
godt nok
I dag vil jeg enkelt og greit dele gamle ugles dikt, godt nok. Hva tenker du om det?
GODT NOK
Det er godt nok
fortsett sånn
skulle det lyde på en
tvers igjennom ekte måte
Slik at
hele henne
trodde på de ordene
og hun endelig kunne puste ut
©gamle ugle
Notis
En mininovelle om livet og kortstokken
I går fylte jeg to og femti år. Like mange år som en kortstokk er lang.
Jeg legger kortene utover, ett og ett i en lang rekke. Femti to kort i fire ulike farger. Spar, kløver, hjerter, ruter. Det er tre jokere der også, så med litt godvilje kan man si at det er femtifem kort i min kortstokk. Jeg er femti to år. Jeg kjenner ingen kortspill eller kabaler som bruker femtifem kort, de tre siste er reserve. Reservekort, reserveår.
Jeg trekker kortene sammen i en bunke og stokker. Blander årene, rødt og svart i tilfeldig rekkefølge. Så legger jeg opp til en kabal. Jeg tenker at hvis kabalen går opp er kortmetaforen feil, da er det mer enn 52 år i bunken. Jeg har flere år igjen.
I mitt trettende år fikk jeg min første kjæreste, og første kyss. Mitt første, ja vi gikk for langt. Jeg begynte på ungdsomsskolen, og barndommen var over for alvor. Det ble kløverår, svarte år som jeg gjerne glemmer.
Da jeg var tjuseks fikk jeg mitt første barn. Livet forandret seg igjen, hjerter skal få symbolisere de årene. De første årene med små var slitsomme, vanskelige, men barn vil likevel alltid bli symbolisert av hjerter.
Trettini år, nesten førti. Mange syns runde år, år som slutter på det runde null, er år å grue seg til. De teller forandring i de store tiårsskiftene. Jeg teller forandring i skfite i kortfargene. Trettini, både en overgang til et rundt tall, og til den siste kortfargen. Ruter. Taktskifte, da var det på tide å få orden på voksenlivet, ta ting på alvor, finne en karriere i det som før hadde vært en jobb.
Jeg sitter med det siste kortet i hånda, det femtiandre. Gikk kabalen opp? Det kommer an på hvordan du ser det.
Kjempen som falt
KJempen som falt
han ligger der enda
Venter på å bli nytt liv
Det tar tid, han ligger høyt
«Hvorfor lot dere meg ligge?»
«Kunne jeg ikke være til nytte?»
Regnet faller, høsten kommer
Langsomt blir vi alle
til nytt liv
mindomin 