skriblerier som sprudler over

Posts tagged “Mindo

Utforsker-vår

Mange dager og netter har gått i det runde lille huset, det som er fullt av små og ikke-så små skogsnisser. Når kvelden kommer er lufta tett og fuktig, etter at snøen har smeltet på luene og klærne til smånissene som har ramlet inn etter hvert som de har blitt sultne eller slitne. Om dagene er de i full aktivitet. De små er ute i den skarpe, friske lufta og leker eller henter ved, mens de voksne pusler og arbeider med sitt.

Den lyse tida av dagene har blitt lenger. Noen dager drypper det av de sovende trærne, når sola forsiktig smilende strekker sine lange stråler mellom skyene, ned i skogen. Da kvitrer gråspuvene og kjøttmeisene, og synger om varmere dager. Det er nesten så du ser at trærne vifter med de tynneste kvistene, strekker på røttene og vet at de snart skal våkne av vinterdvalen.

Mindo kunne ikke hatt det bedre. Han leker med de små nissene og han tar i et tak og hjelper med det arbeidet som skal gjøres når det passer sånn.bekk

Men han vet at bjørnen våkner snart. Det kribler i føttene, og han går lenger og lenger bort fra de andre, på utforsking og leting. Han løper langs bekken som har åpnet seg, og detter langflat når foten tråkker igjennom den bløte snøen, og setter seg fast. Smånissene lister seg etter for å se om de kan skjønne hva det er han leter etter. Han ser dem hviskende bak trær som er alt for smale til at de kan gjemme seg, men han vet ikke hvordan han skal forklare rastøsheten. Han skjønner ikke helt selv hva det er, men det er noe som vil at han skal ut og gå igjen

De store nissene har sett det før, og tar vandringen hans med ro. Noen av dem blunker lurt til hverandre, og andre bare rister på hodet. De kjenner igjen hva som skjer med en utforsker når våren er på vei. Flere har kjent den samme kriblingen, nysgjerrigheten. Han trenger å utforske mer av verden.

En av de gamle nissene, Thor, tar Mindo med seg ut en formiddag. Det er overskyet og kjølig. I lufta er det snø. Vinteren er ikke helt klart til å dra videre enda. De to skogsnissene, en stor og gammel, en liten og ung, går langt innover i skogen. De går forbi klatretreet, og plassen der det er så fint å bygge snøborger. De går forbi hiet der bjørnen sover, og oppover en lang bakke. Gamlenissen sier ikke hvor de skal, de bare trasker oppover bakken. Når de kommer opp er de lenger borte fra huset enn Mindo har vært siden han kom dit. På haugen står et digert tre, det er så høyt at Mindo nesten må bøye seg helt bakover for å se toppen. Det har tykke greiner som strekker seg langt utover, og peker alle retninger. Thor peker først tilbake mot hytta, sånn at Mindo kan finne veien dit. Så peker han alle veier, sånn som greinene på treet. Mindo ser langt ut over skoger og åser. I den ene retningen er det fjell, og en annen ser han en stor, langsom elv. Gamlenissen spør om Mindo vet hva han leter etter. Mindo tenker litt, han er ikke sikker på om det er noe spesielt, og han har ikke lyst til å innrømme at han er rastløs. Kanskje tenker han på å besøke alle vennene i sommerskogen. Han lurer på hvordan det har gått med musefamilien i vinter, og om humla fant seg et varmt sted å sove før det ble for kaldt. Men han vil noe mer enn det også, han vil så gjerne se hva mer det er i verden.

Da de kommer tilbake til den varme hytta er det blitt kaldere, og det er mørkt og stille i skogen. Mindo vil ikke være utakknemlig overfor de snille nissene. Men han har forstått at en utforsker må dra når våren kommer. Og når det store treet på haugen blir glødende og rødt seint på høsten igjen, vil han se det på lang avstand, og vite at det er på tide å begynne å gå tilbake til der han hører hjemme, om vinteren.

Advertisements