skriblerier som sprudler over

småprat

Heisekran

Hva gjør du, når hverdagen tynger deg ned, når novembermørket varer ut i desember?

Hva løfter deg opp, hva er lyset i det grå?

En heisekran kanskje? Eller en luftballong, med glade farger som langsomt stiger til værs, og svever over bakken?

En ny taklampe, med lys som sprer seg i stua?

Barnelatter er jo opplagt, men hva med fargestifter?

Mormor sier at det er farger i gråtoner, musikk i stillhet.

Så nøkkelen kan være å se, med åpne øyne, etter lyset og fargene?

heisekran

 

Reklamer

Notis

En mininovelle om livet og kortstokken

I går fylte jeg to og femti år. Like mange år som en kortstokk er lang.

Jeg legger kortene utover, ett og ett i en lang rekke. Femti to kort i fire ulike farger. Spar, kløver, hjerter, ruter. Det er tre jokere der også, så med litt godvilje kan man si at det er femtifem kort i min kortstokk. Jeg er femti to år. Jeg kjenner ingen kortspill eller kabaler som bruker femtifem kort, de tre siste er reserve. Reservekort, reserveår.

Jeg trekker kortene sammen i en bunke og stokker. Blander årene, rødt og svart i tilfeldig rekkefølge. Så legger jeg opp til en kabal. Jeg tenker at hvis kabalen går opp er kortmetaforen feil, da er det mer enn 52 år i bunken. Jeg har flere år igjen.

I mitt trettende år fikk jeg min første kjæreste, og første kyss. Mitt første, ja vi gikk for langt. Jeg begynte på ungdsomsskolen, og barndommen var over for alvor. Det ble kløverår, svarte år som jeg gjerne glemmer.

Da jeg var tjuseks fikk jeg mitt første barn. Livet forandret seg igjen, hjerter skal få symbolisere de årene. De første årene med små var slitsomme, vanskelige, men barn vil likevel alltid bli symbolisert av hjerter.

Trettini år, nesten førti. Mange syns runde år, år som slutter på det runde null, er år å grue seg til. De teller forandring i de store tiårsskiftene. Jeg teller forandring i skfite i kortfargene. Trettini, både en overgang til et rundt tall, og til den siste kortfargen. Ruter. Taktskifte, da var det på tide å få orden på voksenlivet, ta ting på alvor, finne en karriere i det som før hadde vært en jobb.

Jeg sitter med det siste kortet i hånda, det femtiandre. Gikk kabalen opp? Det kommer an på hvordan du ser det.


Blomster farger forsiktig landskap

Jeg elsker ord!

svadageneratoren lager tullesetninger som vi kan le av i business og jobb. For eksempel

I lys av en sømløs struktur iverksettes fokus for så vidt gjelder konseptet.

Eller

Med hensyn til en økt avklaring tilgjengeliggjøres betydningen parallelt med forholdene.

Morsomt.

Men kanskje noen kan lage en som lager fine drømmesetninger, av fine ord?

Sånn som disse kunne vært resultatet

I bakgrunnen svever vanndråper fargeløst langsomt

Sommeren haster himmelen blåser på barnelek

Finurlig latter fanger penselen først i drømme

Dansen puster langsetter landeveien

Blomster farger forsiktig landskap

Sykkelen nyter sommeren

 

Takk til Amico for inspirasjon – da han spurte om hva som er kilosprisen på tid.


Han som flyr

Han hadde fulgt med at tauet ble strukket, en og en tråd røk.

Han holdt fast, men det gled ut av hendene hans.

Da tok han sats, hoppet etter, og oppdaget at han kunne fly.

flyr


Roter

Jeg skriver aller nådigst

på blanke ark.

Etterpå

er det bare rot.

Jeg vil rydde, men kan ikke.

Kan du?

roter


Plaster på såret

Vi kunne gått på tur og sett troll og tusser, ukjente dyr
i stubber og under trær
vi kunne tøyset med ungene og drukket kakao
på kjøkkenet
vi kunne gått på kafe og på utstilling
jeg kunne vært barnevakt mens dere gikk på kino og teater

plaster på såret rives langsomt av
igjen


Notis

Merkesteiner

Vi trenger milepæler,
markeringer som viser at
tiden går, at forandring skjer.

Merkehakk på et hjul,
merkesteiner langs veien der hjulet ruller.

Uten

kan vi like godt stå stille.

Hvor vi skal er ikke viktig.

Merkene må til
for at viljen til å fortsette ikke skal forvitre.
Uten ligger det som har skjedd
og det som skal skje
som en snødekt ørken.

Vi sitter i vår varme igloo,
med jevnt påfyll av livsnødvendigheter, litt sukkerstrø.

Bare store katastrofer eller utsikten til nye merker
driver oss
opp av søvnen.
image