skriblerier som sprudler over

Siste

godt nok

I dag vil jeg enkelt og greit dele gamle ugles dikt, godt nok. Hva tenker du om det?

gamle ugle

GODT NOK
Det er godt nok
fortsett sånn
skulle det lyde på en
tvers igjennom ekte måte

Slik at
hele henne
trodde på de ordene
og hun endelig kunne puste ut

©gamle ugle

View original post

Advertisements
Aside

En mininovelle om livet og kortstokken

I går fylte jeg to og femti år. Like mange år som en kortstokk er lang.

Jeg legger kortene utover, ett og ett i en lang rekke. Femti to kort i fire ulike farger. Spar, kløver, hjerter, ruter. Det er tre jokere der også, så med litt godvilje kan man si at det er femtifem kort i min kortstokk. Jeg er femti to år. Jeg kjenner ingen kortspill eller kabaler som bruker femtifem kort, de tre siste er reserve. Reservekort, reserveår.

Jeg trekker kortene sammen i en bunke og stokker. Blander årene, rødt og svart i tilfeldig rekkefølge. Så legger jeg opp til en kabal. Jeg tenker at hvis kabalen går opp er kortmetaforen feil, da er det mer enn 52 år i bunken. Jeg har flere år igjen.

I mitt trettende år fikk jeg min første kjæreste, og første kyss. Mitt første, ja vi gikk for langt. Jeg begynte på ungdsomsskolen, og barndommen var over for alvor. Det ble kløverår, svarte år som jeg gjerne glemmer.

Da jeg var tjuseks fikk jeg mitt første barn. Livet forandret seg igjen, hjerter skal få symbolisere de årene. De første årene med små var slitsomme, vanskelige, men barn vil likevel alltid bli symbolisert av hjerter.

Trettini år, nesten førti. Mange syns runde år, år som slutter på det runde null, er år å grue seg til. De teller forandring i de store tiårsskiftene. Jeg teller forandring i skfite i kortfargene. Trettini, både en overgang til et rundt tall, og til den siste kortfargen. Ruter. Taktskifte, da var det på tide å få orden på voksenlivet, ta ting på alvor, finne en karriere i det som før hadde vært en jobb.

Jeg sitter med det siste kortet i hånda, det femtiandre. Gikk kabalen opp? Det kommer an på hvordan du ser det.

Kjempen som falt

kjempen

KJempen som falt

han ligger der enda

Venter på å bli nytt liv

Det tar tid, han ligger høyt

«Hvorfor lot dere meg ligge?»

«Kunne jeg ikke være til nytte?»

Regnet faller, høsten kommer

Langsomt blir vi alle

til nytt liv

Derfor MDG

Jeg har verken vært veldig politisk eller mer enn poetisk personlig her, men i dag er jeg det.  Å stemme Miljøpartiet De Grønne henger sammen med alt det andre her, foto, turer og sommer- og vinterdikt.

Endelig er det noen som TØR,  som innser at vi må endre noe hvis vi vil fortsette å ha det så bra som vi har det. Dette har jeg ventet på i mange år – politikere som tør å si at vi må ha andre verdier, at noe annet en økonomisk vekst må telle, og som nå får større og større oppslutning for hver dag. Det er kjempespennende!

I avisa i dag henvises det til sosialpsykolog og NTNU-professer Arnulf Kolstad, som for 10 år siden sa at det er «fullstendig tåpelig å streve mer etter materielle goder i Norge». Vi har nok ting – har vi ikke? Hva med kvalitet fremfor billig kvantitet? Han sa også at dette materielle presset «gjør at man ikke finner livslykke, men må klage over de små tingene man mangler».

Man blir da ikke lykkeligere over å ha mer, det vet vi jo. Likevel snakker de flest politikerne om vekst. Klart det,  andre, fattige land skal få ha vekst, de som ligger langt etter. Men vi trenger det ikke, vi trenger vedlikehold.

Jeg stemmer Miljøpartiet De Grønne i solidaritet med resten av verden, og med fremtidens folk. MDG er et parti som anerkjenner at naturen og dyrene har en egenverdi, uten å måtte bevise hva de er verdt for oss i kroner og øre.

Er du uenig? Lurer du på noe? Kommenter gjerne, eller send meg en mail: ingunn.mindomin@gmail.com 🙂

Sommerfoto

På en regnværsdag om sommeren kan man kose seg med fotobunken som har blitt liggende.

Her er ett fra siste fotoutflukt, en ettermiddag for en stund siden. Det begynte så vidt å mørkne, og et regnvær var på vei. Torden i det fjerne, vinden begynte å ta tak ved fjorden. Sommeren holder ut noen uker til, det er enda en stund til høsten.

en sommerettermiddag ved fjorden

en sommerettermiddag ved fjorden

Blomster farger forsiktig landskap

Jeg elsker ord!

svadageneratoren lager tullesetninger som vi kan le av i business og jobb. For eksempel

I lys av en sømløs struktur iverksettes fokus for så vidt gjelder konseptet.

Eller

Med hensyn til en økt avklaring tilgjengeliggjøres betydningen parallelt med forholdene.

Morsomt.

Men kanskje noen kan lage en som lager fine drømmesetninger, av fine ord?

Sånn som disse kunne vært resultatet

I bakgrunnen svever vanndråper fargeløst langsomt

Sommeren haster himmelen blåser på barnelek

Finurlig latter fanger penselen først i drømme

Dansen puster langsetter landeveien

Blomster farger forsiktig landskap

Sykkelen nyter sommeren

 

Takk til Amico for inspirasjon – da han spurte om hva som er kilosprisen på tid.

Tiden driver

Noen ganger hjelper det å bare sitte med en bok i fanget

Når strikketøyet ikke er med klør det i fingrene
Om det er med får det ligge stille i veska

Å puste inn oljemaling, malingsfjerner, farger

Hva er klokka sier du?

Turen i marka skulle bare være kort, kjapp

Jogge, jeg?

Uten kameraet rammer blikket inn landskapet
flytter rammen, eksperimenterer

Tiden driver
Tidsfordriv?

tiden