skriblerier som sprudler over

Forfatter arkiv

A thought

En påminnelse, for gjennom at vi får ting til å skje, så drypper det jo automatisk på oss også. Det gjelder å se etter gull i regnet.

Scribbles

image

Vis opprinnelig innlegg


Bilde

Høstutsikt

image


Bilde

Hurtigrutene

image


Bilde

Tåketur

image


Bilde

Walk in the park

image


Heisekran

Hva gjør du, når hverdagen tynger deg ned, når novembermørket varer ut i desember?

Hva løfter deg opp, hva er lyset i det grå?

En heisekran kanskje? Eller en luftballong, med glade farger som langsomt stiger til værs, og svever over bakken?

En ny taklampe, med lys som sprer seg i stua?

Barnelatter er jo opplagt, men hva med fargestifter?

Mormor sier at det er farger i gråtoner, musikk i stillhet.

Så nøkkelen kan være å se, med åpne øyne, etter lyset og fargene?

heisekran

 


Kystlandskap

I dag har jeg vært på øyhopping, på Vigra, Valderøya, Godøya og Giske. Fine eksempler på Norges fantastiske kyst – med fjell, bårer fra storhavet, bruer, fyr.

Beklager uskarpe bilder, det er ikke landskapet sin skyld, men fotografen som gikk rundt med bare mobilkamera første dagen..


godt nok

I dag vil jeg enkelt og greit dele gamle ugles dikt, godt nok. Hva tenker du om det?

gamle ugle

GODT NOK
Det er godt nok
fortsett sånn
skulle det lyde på en
tvers igjennom ekte måte

Slik at
hele henne
trodde på de ordene
og hun endelig kunne puste ut

©gamle ugle

Vis opprinnelig innlegg


Notis

En mininovelle om livet og kortstokken

I går fylte jeg to og femti år. Like mange år som en kortstokk er lang.

Jeg legger kortene utover, ett og ett i en lang rekke. Femti to kort i fire ulike farger. Spar, kløver, hjerter, ruter. Det er tre jokere der også, så med litt godvilje kan man si at det er femtifem kort i min kortstokk. Jeg er femti to år. Jeg kjenner ingen kortspill eller kabaler som bruker femtifem kort, de tre siste er reserve. Reservekort, reserveår.

Jeg trekker kortene sammen i en bunke og stokker. Blander årene, rødt og svart i tilfeldig rekkefølge. Så legger jeg opp til en kabal. Jeg tenker at hvis kabalen går opp er kortmetaforen feil, da er det mer enn 52 år i bunken. Jeg har flere år igjen.

I mitt trettende år fikk jeg min første kjæreste, og første kyss. Mitt første, ja vi gikk for langt. Jeg begynte på ungdsomsskolen, og barndommen var over for alvor. Det ble kløverår, svarte år som jeg gjerne glemmer.

Da jeg var tjuseks fikk jeg mitt første barn. Livet forandret seg igjen, hjerter skal få symbolisere de årene. De første årene med små var slitsomme, vanskelige, men barn vil likevel alltid bli symbolisert av hjerter.

Trettini år, nesten førti. Mange syns runde år, år som slutter på det runde null, er år å grue seg til. De teller forandring i de store tiårsskiftene. Jeg teller forandring i skfite i kortfargene. Trettini, både en overgang til et rundt tall, og til den siste kortfargen. Ruter. Taktskifte, da var det på tide å få orden på voksenlivet, ta ting på alvor, finne en karriere i det som før hadde vært en jobb.

Jeg sitter med det siste kortet i hånda, det femtiandre. Gikk kabalen opp? Det kommer an på hvordan du ser det.


Kjempen som falt

kjempen

KJempen som falt

han ligger der enda

Venter på å bli nytt liv

Det tar tid, han ligger høyt

«Hvorfor lot dere meg ligge?»

«Kunne jeg ikke være til nytte?»

Regnet faller, høsten kommer

Langsomt blir vi alle

til nytt liv


Derfor MDG

Jeg har verken vært veldig politisk eller mer enn poetisk personlig her, men i dag er jeg det.  Å stemme Miljøpartiet De Grønne henger sammen med alt det andre her, foto, turer og sommer- og vinterdikt.

Endelig er det noen som TØR,  som innser at vi må endre noe hvis vi vil fortsette å ha det så bra som vi har det. Dette har jeg ventet på i mange år – politikere som tør å si at vi må ha andre verdier, at noe annet en økonomisk vekst må telle, og som nå får større og større oppslutning for hver dag. Det er kjempespennende!

I avisa i dag henvises det til sosialpsykolog og NTNU-professer Arnulf Kolstad, som for 10 år siden sa at det er «fullstendig tåpelig å streve mer etter materielle goder i Norge». Vi har nok ting – har vi ikke? Hva med kvalitet fremfor billig kvantitet? Han sa også at dette materielle presset «gjør at man ikke finner livslykke, men må klage over de små tingene man mangler».

Man blir da ikke lykkeligere over å ha mer, det vet vi jo. Likevel snakker de flest politikerne om vekst. Klart det,  andre, fattige land skal få ha vekst, de som ligger langt etter. Men vi trenger det ikke, vi trenger vedlikehold.

Jeg stemmer Miljøpartiet De Grønne i solidaritet med resten av verden, og med fremtidens folk. MDG er et parti som anerkjenner at naturen og dyrene har en egenverdi, uten å måtte bevise hva de er verdt for oss i kroner og øre.

Er du uenig? Lurer du på noe? Kommenter gjerne, eller send meg en mail: ingunn.mindomin@gmail.com 🙂


Sommerfoto

På en regnværsdag om sommeren kan man kose seg med fotobunken som har blitt liggende.

Her er ett fra siste fotoutflukt, en ettermiddag for en stund siden. Det begynte så vidt å mørkne, og et regnvær var på vei. Torden i det fjerne, vinden begynte å ta tak ved fjorden. Sommeren holder ut noen uker til, det er enda en stund til høsten.

en sommerettermiddag ved fjorden

en sommerettermiddag ved fjorden


Blomster farger forsiktig landskap

Jeg elsker ord!

svadageneratoren lager tullesetninger som vi kan le av i business og jobb. For eksempel

I lys av en sømløs struktur iverksettes fokus for så vidt gjelder konseptet.

Eller

Med hensyn til en økt avklaring tilgjengeliggjøres betydningen parallelt med forholdene.

Morsomt.

Men kanskje noen kan lage en som lager fine drømmesetninger, av fine ord?

Sånn som disse kunne vært resultatet

I bakgrunnen svever vanndråper fargeløst langsomt

Sommeren haster himmelen blåser på barnelek

Finurlig latter fanger penselen først i drømme

Dansen puster langsetter landeveien

Blomster farger forsiktig landskap

Sykkelen nyter sommeren

 

Takk til Amico for inspirasjon – da han spurte om hva som er kilosprisen på tid.


Tiden driver

Noen ganger hjelper det å bare sitte med en bok i fanget

Når strikketøyet ikke er med klør det i fingrene
Om det er med får det ligge stille i veska

Å puste inn oljemaling, malingsfjerner, farger

Hva er klokka sier du?

Turen i marka skulle bare være kort, kjapp

Jogge, jeg?

Uten kameraet rammer blikket inn landskapet
flytter rammen, eksperimenterer

Tiden driver
Tidsfordriv?

tiden


Bilde

I ventemodus

ventemodus

Hva venter du på, du som ser?


Han som flyr

Han hadde fulgt med at tauet ble strukket, en og en tråd røk.

Han holdt fast, men det gled ut av hendene hans.

Da tok han sats, hoppet etter, og oppdaget at han kunne fly.

flyr


Roter

Jeg skriver aller nådigst

på blanke ark.

Etterpå

er det bare rot.

Jeg vil rydde, men kan ikke.

Kan du?

roter


Plaster på såret

Vi kunne gått på tur og sett troll og tusser, ukjente dyr
i stubber og under trær
vi kunne tøyset med ungene og drukket kakao
på kjøkkenet
vi kunne gått på kafe og på utstilling
jeg kunne vært barnevakt mens dere gikk på kino og teater

plaster på såret rives langsomt av
igjen


Tenke klokt

Tenke, spekulere
filosofere, konkludere

Alle tanker må ha mening, mål og retning
tenke klokt, tenke klart
intelligent og smart
flinkt
gruble, finne løsning
meditere for å få klarhet
filosofere for å forstå
pause for å rekonvalisere

ståk og støy, kaos
svimmel, uklart
går i spiraler, sirkler
snøstorm over skjermen

tankeoversvømmelse

……

vent

pust inn

pust ut

se

vent

se

landskap


Lenke

Stafetthistore

Mormor på muren har startet en stafetthistore: barnetimeboka for bloggere. Det er ganske spennende, jeg aner ikke hva som skal skje selv om jeg har vært med og skrevet.

Her er mitt bidrag, løsrevet fra resten. Vil du lese det i sammenheng må du gå inn og kikke hos mormor.

 

Det var første gang hun pakket sine ting og reiste, den dagen da hennes mor hadde dratt av gårde med Nille. Det ble ikke siste. Raseriet hadde fulgt henne i alle år, fra den dagen. Men det var ikke alltid det som jagde henne ut av huset. Hun oppdaget etter hvert at eventyrene gjorde henne godt. Hun fikk mange nye opplevelser og inntrykk som hun levde med i hverdagen etter reisene. Hun tenkte at de fornærmede kjerringene som ville ha henne med ut ikke visste hvor kjedelige de var. Hun ville heller sitte her i underkjolen og vente på rørleggeren, enn å tilbringe enda en kveld med å føle seg som en verdensborger sammenlignet med ekorn.

Dypt inne i speilet så hun skyggene av en reise som ikke ble helt som hun hadde tenkt. Ungene var tenåringer, og hun var dratt på studietur.

Joda, hun hadde pakket sekken og reist, igjen. Kameraet på skuldra, med flere objektiv godt innpakket og trygt forvart i bagasjen. Hun hadde med seg notisblokker og penner nok for både studier og drømmer. Og så satt hun der og kunne ikke forstå hvordan hun hadde fått seg til å reise fra dem. Hun er for langt borte til å ringe hjem hver dag. Hun vet ikke hva barna har gjort på skolen, hva de har spist til middag eller hvem de holder til sammen med. Hun vet ikke om de sover nok, og om de er inne om kveldene så tidlig som hun syns de skal være hjemme. Hun vet at de er fornuftige og at de blir tatt godt vare på. Hun vet det, ellers ville hun ikke ha reist.

I speilet ser hun seg selv se på klokka. Den er sju på kvelden. Altså den midt på dagen hjemme. Skolen er snart slutt. Kanskje har de hatt prøve eller kanskje de strever med matte eller spansk. Hun legger hånden mot maven som trekker seg sammen. Hun er uvel og litt svimmel. Et dypt sukk, og hun reiser seg opp og går en runde rundt på gulvet. Sola er borte rundt hushjørnet, og havet vugger stille mot steinene. Hun står i vinduet og kjenner den svake trekken mot ansiktet. Puster rolig inn og ut, men uroen i magen er der fortsatt selv om hun tømmer hodet for tanker. Puster inn, og puster ut. Inn og ut.

En plutselig lyd fra badet rykket henne tilbake til nåtiden. I speilet så hun bare en gammel farmor. Ungene var voksne og hadde overlevd det fraværet hun enda angret på. Hun reiste seg og åpnet døra inn til badet.

 

 


Her er ei som kan få det sagt. God lesing!


Bilde

Ordløs lørdag

Ordløs lørdag har fotokonkurranse, denne gangen med valgfritt tema. Jeg tar med bildet av Stokkanda denne gangen.

Ringve 024

Man må linke til Softorbits


Notis

Merkesteiner

Vi trenger milepæler,
markeringer som viser at
tiden går, at forandring skjer.

Merkehakk på et hjul,
merkesteiner langs veien der hjulet ruller.

Uten

kan vi like godt stå stille.

Hvor vi skal er ikke viktig.

Merkene må til
for at viljen til å fortsette ikke skal forvitre.
Uten ligger det som har skjedd
og det som skal skje
som en snødekt ørken.

Vi sitter i vår varme igloo,
med jevnt påfyll av livsnødvendigheter, litt sukkerstrø.

Bare store katastrofer eller utsikten til nye merker
driver oss
opp av søvnen.
image


Bilde

Mer lys i mørketida

Det er fortsatt kaldt, men lyset kommer langsomt og er her litt lenger for hver dag.

Her er noen lysglimt, barfrost i januar, i 13 kalde minus.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.