skriblerier som sprudler over

Link

Stafetthistore

Mormor på muren har startet en stafetthistore: barnetimeboka for bloggere. Det er ganske spennende, jeg aner ikke hva som skal skje selv om jeg har vært med og skrevet.

Her er mitt bidrag, løsrevet fra resten. Vil du lese det i sammenheng må du gå inn og kikke hos mormor.

 

Det var første gang hun pakket sine ting og reiste, den dagen da hennes mor hadde dratt av gårde med Nille. Det ble ikke siste. Raseriet hadde fulgt henne i alle år, fra den dagen. Men det var ikke alltid det som jagde henne ut av huset. Hun oppdaget etter hvert at eventyrene gjorde henne godt. Hun fikk mange nye opplevelser og inntrykk som hun levde med i hverdagen etter reisene. Hun tenkte at de fornærmede kjerringene som ville ha henne med ut ikke visste hvor kjedelige de var. Hun ville heller sitte her i underkjolen og vente på rørleggeren, enn å tilbringe enda en kveld med å føle seg som en verdensborger sammenlignet med ekorn.

Dypt inne i speilet så hun skyggene av en reise som ikke ble helt som hun hadde tenkt. Ungene var tenåringer, og hun var dratt på studietur.

Joda, hun hadde pakket sekken og reist, igjen. Kameraet på skuldra, med flere objektiv godt innpakket og trygt forvart i bagasjen. Hun hadde med seg notisblokker og penner nok for både studier og drømmer. Og så satt hun der og kunne ikke forstå hvordan hun hadde fått seg til å reise fra dem. Hun er for langt borte til å ringe hjem hver dag. Hun vet ikke hva barna har gjort på skolen, hva de har spist til middag eller hvem de holder til sammen med. Hun vet ikke om de sover nok, og om de er inne om kveldene så tidlig som hun syns de skal være hjemme. Hun vet at de er fornuftige og at de blir tatt godt vare på. Hun vet det, ellers ville hun ikke ha reist.

I speilet ser hun seg selv se på klokka. Den er sju på kvelden. Altså den midt på dagen hjemme. Skolen er snart slutt. Kanskje har de hatt prøve eller kanskje de strever med matte eller spansk. Hun legger hånden mot maven som trekker seg sammen. Hun er uvel og litt svimmel. Et dypt sukk, og hun reiser seg opp og går en runde rundt på gulvet. Sola er borte rundt hushjørnet, og havet vugger stille mot steinene. Hun står i vinduet og kjenner den svake trekken mot ansiktet. Puster rolig inn og ut, men uroen i magen er der fortsatt selv om hun tømmer hodet for tanker. Puster inn, og puster ut. Inn og ut.

En plutselig lyd fra badet rykket henne tilbake til nåtiden. I speilet så hun bare en gammel farmor. Ungene var voksne og hadde overlevd det fraværet hun enda angret på. Hun reiste seg og åpnet døra inn til badet.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s