skriblerier som sprudler over

Dragen og jeg

Dragen kryper mot meg på de korte, tykke beina. Hodet er senket ned mot bakken. Tungt, med den lange nakken strekt nedover i en bue. Blikket er hevet sånn at den kan se meg. Halen pisker langsomt fra side til side. Vingene er så vidt løftet ut fra kroppen, klar til å slå ut i full bredde.

Jeg står helt stille. Armene langs kroppen. Rett opp og ned, avslappet. Jeg ser rett fram mot det store dyret som langsomt nærmer seg. Puster lett, holder blikket rolig og mykt.

Dragen løfter hodet litt da den stopper ett øyeblikk. Ser fortsatt opp for å nå blikket mitt, vingene fortsatt i spenn, halen i bevegelse. Langsomt. Grus og sand jevnes ut med bevegelsen.

Jeg rekker fram en hånd. Håndflaten åpen, vendt oppover. Jeg kjenner at den andre hånden er knyttet, men gjør ikke noe for å åpne den.

Når dragen igjen begynner å flytte føttene framover, nå med haken i høyde med hånden min, kjenner jeg at det strammer seg til i magen min også. Jeg klarer enda å holde blikket rolig. Ser ikke på den tykke, lange halen, eller på vingene som er løftet enda litt mer. De er nesten hvite, lyseblå som en lys sommerhimmel. Den skjellete kroppen glinser i grått og oransje. Som en regnsky og som en solnedgang. De store øynene gløder, med lange øyenvipper som lager stripete skygger.

Jeg prøver å tolke blikket. Bak meg er sletta vid og åpen. En liten høyde dekket av tørt gulbrunt gress. Havet slår mot landskapet, hvitt skum på bølgetoppene. Jeg hører bare min egen pust, og den slepende lyden av halen. Fortsatt langsom.

Nå hever dragen hodet igjen, det er på høyde med mitt. Den ene foten min tar et skritt tilbake. Så står jeg stille igjen. Anspent pust. Jeg ser dragens nesebor som følger pusten. Et lite fnys. Han stopper igjen. Jeg tvinger hånden min til å være rolig. Strekker den opp mens jeg samtidig snur den. Legger den forsiktig på dragens panne. Han blunker langsomt, tar et lite skritt fram og senker hodet sånn at jeg når høyere opp.

Halen ligger stille.

Det ble dessverre ikke tatt bilde av dragen, jeg var for opptatt akkurat da…

8 responses

  1. Når man snakker med drager, er det det man gjør. Ikke noe annet.
    Desemberstoff?
    Klem i kvelden🙂

    4. desember 2012, kl. 23:42

    • Ja, kanskje det! Jeg tenkte egentlig at akvarellfargene var desemberstoff, men denne er jo litt lettere – bare for gøy.

      Ta den gjerne🙂

      Takk for kommentar!

      4. desember 2012, kl. 23:45

  2. Mormor

    Tar med begge jeg🙂
    Onsdagsklem🙂

    5. desember 2012, kl. 09:11

    • Takk🙂 Har ikke hatt så mye tid til å lese, og med tre hver dag er det mye godt å kose seg med! Men nå har jeg funnet fram kaffe og strikketøy, og koser meg med Desembersiden din
      Et veldig bra tiltak mormor!

      8. desember 2012, kl. 13:39

  3. Hm..deilig om drage.
    Hvor skal jeg begynne å se etter dem,hadde nesten gitt opp..

    14. desember 2012, kl. 09:57

    • Å… de er både her og der, men du må se veldig godt etter, og være veldig stille🙂 Lykke til i jakten!

      16. desember 2012, kl. 14:25

  4. Wow, så modig du er. Drager er skumlesaker, syns jeg. Din beskrivelse viser nok det motsatte.

    14. desember 2012, kl. 19:33

    • Joda, de kan være skumle, men ikke alle er det. Mange er vel bare redde.. Noen ganger må man bare ta en sjans🙂
      Takk for kommentar!

      16. desember 2012, kl. 14:26

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s