skriblerier som sprudler over

Flekker på en akvarell

Kjære fotovenner: denne bloggen handlet jo i starten om tekst, om ord som snubler av gårde i et klosset forsøk på å danse over arket. I det siste har det blitt mest foto, men her kommer et lite bilde i tekst. I helga har jeg vært på akvarellkurs (jada, mange fordommer ble oppfylt, der var mange pasteller og landskap i haugevis). Men det ble også tid til litt filosofering.

Her er en liten lignelse, om å glatte ut flekker. 

Når vi maler med akvarell skjer det at vi skvetter flekker på papiret. For eksempel når vi har fått til å blande den rette fargen vi lette etter, og flytter penselen raskt tilbake til arket for å fortsette å fylle ut en spesiell del av maleriet. Landskapet vokser fram mellom hendene våre, mens vi intenst fokuserer på ett og ett område.

Når vi etterpå å trekker pusten, legger penselen til side og løfter blikket, ser vi flekken. Den er kanskje stor, mørk, og på helt feil sted. Noen ganger har den fått et skarpt og tydelig omriss da den tørket. Det er nesten så den ødelegger alt.

Hva gjør vi da for å rette opp feilen, for å viske ut flekken?

Ett glass med vann, en ren pensel, og noen forsiktige myke strøk. Med omtanke for omgivelsene blander vi ut flekken sånn at den blir vagere, mer utflytende, og den passer inn. Til slutt hører den hjemme der den er, og uhellet førte til et ekstra tilskudd til helheten. Eller vi vanner den helt ut, og den forsvinner. På arket står det igjen et merke, så svakt som et vagt minne.

Et vannmerke som enkelt kan males over med nye farger, nye minner, om vi ønsker det. Eller vi kan la det stå, som en påminnelse om at det som ser ut som et uhell, kan være noe nytt og spennende.

Hva tilsvarer et vannglass og en ren pensel, i livet utenfor akvarellene?

9 responses

  1. Si det. Jeg ville tro at tankene og erfaringen fra tidligere er med å redigere i livet.
    For vi det gjør vi jo, redigerer, forskyver, flatterer og fremhever.
    Erindringene blir på det viset redigert. I eget liv. Ovenfor andre. si det.
    Ha en fin kveld🙂

    4. november 2012, kl. 23:29

    • Har fått et annet tips, på mail, om at det kan være tiden som får alle flekker til å famle, eller sterkt lys – ved å snakke om flekken, forstå hvorfor den kom dit, kan den glattes ut og dempes.

      Ha en fin kveld, og en god natt🙂

      5. november 2012, kl. 22:55

  2. Mas fra muren i dag også:
    Titt hit, det er noe til deg😉

    5. november 2012, kl. 10:06

    • Måtte lete litt, men åj, så koselig! Nå ble jeg stolt og glad igjen. Tusen takk, bukker og neier. Ser at du også har tips om andre jeg kanskje vil sjekke ut, f.eks. Karl for de som har kameradilla. Gleder meg🙂

      5. november 2012, kl. 23:10

  3. Aud

    Det er det som er så fasinerende med å male akvarell, syns jeg, at hele prosessen er synlig. Livet for øvrig setter på samme måte sine spor. Noen ganger tenker jeg at ansikter speiler hva livet har bydd på, og er et «lerret» som stadig er under arbeid.

    21. november 2012, kl. 22:53

  4. Flott refleksjon…

    Tida er med på å falme det som ikkje bør vere der..

    9. desember 2012, kl. 14:12

    • Ja, tida.. noen ganger tenker jeg på at det som har falmet kan ha hatt vedlig sterke farger en gang. Og noen ganger lurer jeg på om de fargene fortsatt er der, under falmingen..

      God søndag!

      9. desember 2012, kl. 14:33

  5. På desembersiden er denne plassert nå🙂
    Klem på mandag🙂

    10. desember 2012, kl. 08:16

    • Takk, og klem til deg og🙂

      10. desember 2012, kl. 16:25

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s