skriblerier som sprudler over

er Mindo tilbake?

Tømmerholtdammen

En litt kjølig søndag i juni tente jeg et bål, mens jeg ventet på en sprek gjeng som skulle på tur og grille og feire sommeren, uansett vær. Jeg varmet fingrene over flammene og lurte på om noen av ungene kom til å trosse den manglende varmen og bade likevel. Det var masse folk i marka, til fots og på sykkel, men jeg hadde funnet en stille krok ved dammen. En kano som ble satt på vannet forsvant stille rundt odden.  Noen fisker hoppet lenger ut, og både gråspurv, linærle og bokfink trippet rundt på den steinete stranda.

Mens jeg satt der og så ut over vannet, og tenkte på både alt og ingenting, var det noe som gjorde at jeg snudd meg mot skogen. Det var ett eller annet som hadde rørt seg mellom de grønne trærne. Jeg ble sittende helt stille i fall det var et dyr som det ikke er så ofte å se her så nært folk. Vanligvis er det bare småfugler og innsekter vi ser her i skogen, men det kan også være et dådyr eller en elg.

Du har vel gjettet at det ikke var et dyr. Ikke et vanlig kjent dyr i alle fall. Fram fra en trestamme kom en liten fyr jeg ikke hadde sett på veldig lenge. Han var kanskje blitt litt større, og han hadde fått seg en liten sekk. Det måtte være Mindo som var kommet tilbake, for det er vel ikke flere små skogsnisser her?

Jeg hadde tusen spørsmål om hvordan han har hatt det i vinter, og hva han har gjort. Jeg har jo lurt på om det har vært kaldt, og om han har hatt mat nok. Han sier jeg skal hilse og si at han har hatt en fantastisk vinter. Nå har han kommet tilbake for å treffe vennene sine i sommerskogen. Den gamle humla, musefamilien og fuglene. Denne gangen føler han seg litt mer modig, og har lyst til å bli mer kjent med menneskene. Han syns vi gjør så mye rart, som han har lyst til å skjønne mer av. I dag ville han vite mer om kanoen som han syns så spennende ut, og jeg forklarte ham hvordan sykkelen min virker. Det var visst et morsomt syn da jeg kom i full fart nedover stien mot stranda.

 

Barna som lekte på stranda den søndagen skulle visst hvor nær de var å oppdage ham. En gang trillet ballen deres nesten helt bort til ham der han satt inni skogen. Men hvis du ikke vet at han er der, er han ikke så lett å få øye på. Han er nemlig ganske god til å gjemme seg. Og hvis du hadde sett ham, er det ikke sikkert du hadde trodd det likevel. Eller, de fleste ville trodd det var en rar stubbe, men du ville kanskje skjønt at det var en skogsnisse eller et lite troll.

Da vi ble kalde og pakket sammen ballen, pølsebrød og varme tepper, så jeg ham ikke lenger jeg heller. Jeg er ikke sikker, men på vei ned fra skogen så jeg flere ganger mistenkelige steiner og stubber.

Sannsynligvis har jeg bare litt for livlig fantasi.

Eller tror du at han fulgte etter oss, ut av skogen?

6 responses

  1. Lise

    DetTe var en hyggelig lesning en sen fredagskveld. Takk.

    15. juni 2012, kl. 23:07

    • Vel bekomme, og takk selv! Det er flere unger som liker Mindo, kanskje du har ei som vil høre😉

      16. juni 2012, kl. 10:06

  2. Hei, ta en titt innom bloggen min, jeg har gitt deg litt oppmerksomhet der….

    16. juni 2012, kl. 12:00

    • Takk! Så hyggelig kommentar du la inn også. Jeg skal linke tilbake, og har noen andre jeg kan tenke meg å trekke fram også. Morsom måte å spre gode blogger.

      16. juni 2012, kl. 16:46

  3. Det var nok et lite troll der, mye som ferdes i skogen. Det meste er hyggelig🙂
    God kveld

    16. juni 2012, kl. 22:05

    • Takk mormor, for hyggelig kommentar. Jada, det er mye rart i skogen, men stort sett bare fint for dem som tør å se🙂

      17. juni 2012, kl. 21:20

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s