skriblerier som sprudler over

Stolthet

2-åringen peker på bildet av bilen, på ballen, på lyset, og er så stolt av alle ordene han kan. Han hermer fornøyd etter oss både når vi snakker, og når vi ler.

3-åringen roper fornøyd «gul», og holder fram den gule bilen. Han hopper tre ganger før han løper av gårde for å vise farfar. Han er for glad til å bare gå rolig.

Hva gjør 14-åringen? – Nei, du får ikke lese stilen min, den er ikke bra nok. Jeg må finpusse litt.

30-åringen: -Nei, jeg kan da ikke noe, jeg kan i alle fall ikke tegne eller skrive. Du er så kreativ, en gang skal jeg bli like modig.

Hva skal til for å glede seg som en 2-åring igjen, og være stolt av det vi kan?

2 responses

  1. Hadde jeg bare kunnet svare på ditt spørsmål. Kanskje er et av svarene å skrive dikt og tekster som dette? For så så dele dem med andre?

    En liten opplysning: Jeg har opprettet en gjestepoetside i min blogg. Du er velkommen til å besøke den, for å lese, ev. diskutere. Og kanskje vil du selv være gjest der en gang også?

    18. februar 2012, kl. 09:57

    • Takk for kommentar – jeg tror også at trening og å hive seg i det, gjør at det blir mindre skummelt. Noe som er ett skritt på veien til stolthet.

      Jeg så du lagde siden for gjestepoeter, det setter jeg pris på!

      Kommer med et lite kort-dikt snart, et ønske jeg hadde for et par år siden, som jeg skal finne fram fra notisboken.

      18. februar 2012, kl. 16:55

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s